Er Nobels fredspris blitt Nobels krigspris?

Comments Off on Er Nobels fredspris blitt Nobels krigspris?

I oktober 2012 valgte, tilsynelatende i fullt alvor, den norske Nobelkomiteen (oppnevnt av det norske Stortinget) å gi Nobels fredspris til Den europeiske unionen (EU). Den europeiske union med sine 28 medlemsland og 500 millioner innbyggere ble tildelt prisen for å ha “bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa”.

Alfred Nobels testamente (1895) sier eksplisitt at fredsprisen skal gå “til den personen som har gjort mest eller det beste arbeidet for fred mellom nasjonene, for avskaffelse eller reduksjon av stående styrker samt for avholdelse og fremme fredskongresser”. EU er ikke en person og har ikke jobbet for avskaffelse eller reduksjon av stående styrker eller prøvd å fronte noen form for fredsagenda. Ettersom hele denne tildelingen bare ble pinlig, kom heldigvis media til unnsetning, hvor de proklamerte at EU angivelig hadde oppnådd både “seks tiår med fred” og “sytti år med fred på det europeiske kontinentet”. Godt gjort, ettersom den europeiske union ble etablert under sitt nåværende navn i 1993, altså for drøye tjue år siden.

Nobelkomiteen, prisvinneren EU og vestlig media har alle oversett den fullskala luftkrigen mot Jugoslavia i 1999, mot et sosialistisk demokrati som for det meste hadde tilbudt et godt liv for mennesker i ulike slaviske nasjonaliteter, som mange vitner om den dag i dag.

EU motsatte seg ikke aggresjon. Det var faktisk en rekke EU-land, deriblant Tyskland og Frankrike, som ble med i krigen i 1999, gjennomført på europeisk jord men stort sett ledet av USA. I 78 sammenhengende dager, bombet USA og andre NATO-styrker Jugoslaviske fabrikker, verksteder, kraftverk, jernbane, broer, hoteller, boligblokker, skoler og sykehus, drepte tusenvis av sivile, alt skjult under en humanitær redningsoperasjon, alle drevet av ubekreftede historier om det serbiske «folkemordet». All denne krigføringen fant sted på europeisk jord.

Jugoslavia ble knust, sammen med sin unikt designet deltakende demokrati med sin selvledelse og sosialt eierskapsystem. I stedet dukket opp en klynge av høyreorienterte mini-republikker, hvor alt har blitt privatisert og deregulert, og fattigdom har erstattet velstand. I mellomtiden har rike vestlige selskaper etablert seg i det som en gang var Jugoslavia.

EUs medlemsland har i tillegg til dette sendt soldater til Afghanistan, Irak, Libya og flere steder i Afrika, Midtøsten og Sentral-Asia, vanligvis under ledelse av den amerikanske krigsmaskinen. Og dette er bare et eksempel på en av utallige merkelige tildelinger, la oss bare nevne et par av dem (i tillegg til Andrei Sakharov, Mor Teresa, Dalai Lama og Barack Obama):

1931 – Nicholas Murray Butler

Under første verdenskrig forbød Butler eksplisitt alle lærere fra å kritisere den allierte krigen mot sentralmaktene. Han likestilte antikrigsfølelser med oppvigleri og forræderi. I 1920 ble Butler en frittalende tilhenger av Italias fascistiske diktator Benito Mussolini. Noen år senere ble han en beundrer av en sterkt militarisert Nazi-Tyskland. I 1933, to år etter å ha mottatt Nobelprisen, inviterte Butler den tyske ambassadøren til USA for å tale på Columbia om forsvaret av Hitler.

1973 – Henry Kissinger

I 1973 mottok en av de mest beryktede krigsforbrytere, Henry Kissinger, Nobels fredspris. I et helt tiår fungerte Kissinger som assistent til presidenten for National Security Affairs og som US Secretary of State, og hadde kontroll over den tilsynelatende endeløse blodbadet i Indokina og hensynsløse amerikanske intervensjoner i Mellom-Amerika og andre steder. Fra teppebombing til dødsskvadroner, slo Kissinger ned på dem som prøvde å motstå USA sin brutale makt. I sine skrifter og uttalelser snakket Kissinger stadig om å opprettholde USA sin militære og politiske innflytelse over hele verden. Hvis noen ikke klarer å passe inn i Alfred Nobels beskrivelse av en prisvinner, må det være Henry Kissinger.

I sum har Nobels fredspris ingenting å gjøre med fred og for mye å gjøre med krig. De ser ofte “fred” gjennom øynene til den vestlige plutokrati. Av den grunn alene bør vi ikke støtte denne prisen.