Blindernfred.org

Den 21. september er den internasjonale fredsdagen, og i disse dager er det vanskelig å tro at denne dagen vil endre på noe. Mengden av drap og død og krig og tortur og død og tvang og overgrep og død over overalt kan være overveldende. Da er det lett å konkludere at menneskeheten vil utslette seg selv til slutt. Eller man kan velge å fortsatt tro på at medfølelse er en like stor del av menneskets natur som grusomhet. Det er dokumentert at menneskeheten ikke alltid har levd voldelige liv. Alle har kapasitet til å berike andres liv. Vi har kapasitet til å være både egoistisk og snill. Det som teller er hvilken av disse kvalitetene vi velger å fokusere på, både for oss selv, verden og våre barn.

Her har vi slått sammen noen forskningsartikler som viser at det er et positivt potensial innenfor hver sosial gruppe og person. Vi argumenterer for at mennesker kan lære å skape et samfunn som ikke bygger på forventning om organisert vold. Her er tre grunner til at verdensfred er mulig.

Vår fredelige fortid

Will Tuttle forklarer i World Peace Diet hvordan fred mellom mennesker påvirkes av fredelige oppførsel mot ikke-menneskelige dyr. Gårder har ikke alltid eksistert i sin nåværende form, og faktisk ikke alltid eksistert i det hele tatt. Endrede driftsformer på gårdene er gitt som en faktor som normaliserte institusjonelle drap hos en menneskeart som tidligere hadde levd hovedsakelig uten å drepe. I boken ‘Nonkilling Futures, mener Dennis Morgan at det er rimelig å tro at menneskelige sivilisasjoner har eksistert uten tegn til organisert vold. Bevis tyder på at det ikke var noen organisert vold blant mennesker for 5000 og 7000 år siden, eller enda lenger. I nyere historie finnes det bevis på at byen Dubrovnik i Kroatia ble bevisst skapt på 1200-tallet for å være en by som ikke skulle delta i krigføring. De klarte å leve 600 år i fred før byen ble involvert i sin første krig.

Vår opprinnelse fra dyrene

Motivasjonen til å organisere hviler på troen på at vi kan samarbeide. I 1989 demonstrerte UNESCO dette med signeringen av Sevilla-erklæringen, som kunngjorde en forståelse av potensialet i menneskets natur å tilpasse seg og blomstre med fredelig oppmerksomhet fra samfunnet og gjennom barndommen.

Charles Darwin trodde også på at mennesker, på lik linje med dyrene, har en naturlig evne til å føle empati, oppføre seg altruistisk og søke en hyggelig og meningsfylt tilværelse. Hvorvidt vi klarer dette påvirkes av ytre faktorer. Kulturell endring kan uansett åpne oss til å bli mer fredelig likevel.

Kulturell endring

Våre omgivelser begynner å endre seg til det bedre. FNs generalforsamling har hatt årlige vedtak til støtte for en fredskultur helt siden 1997. En kulturell endring er for eksempel at antall land som har avskaffet statsstøttet henrettelsen har doblet seg fra fra 48 i 1991 til 97 i dag. En større kulturell endring kan oppstå som et resultat av menneskelig tanke og diskusjon. På et individuelt nivå for eksempel, er rundt 20% av alle europeere opptatt av  “økologi og redde planeten, om relasjoner, fred, sosial rettferdighet, selvrealisering, spiritualitet og selvutfoldelse”. Det har også blitt dokumentert en “eksplosjon i empatisk atferd.” Et symptom på endringen kan ses i den voksende appetitten for plantebaserte dietter; rundt 10% av befolkningen i Israel, Sverige, Italia og Tyskland er nå vegetarianer eller veganer.